konsensusmøter

Konsensusmøter er møter som har som mål å oppnå bred enighet blant deltakerne omkring en sak eller et beslutningsforslag. I stedet for å la beslutningen gå via avstemning, fokuserer møtet på felles forståelse, eierskap og legitimitet for det som blir vedtatt. Konsensus brukes ofte når flere aktører har ulike interesser og behov for å kunne støtte utfallet.

Omfang og kontekst varierer, men konsensusmøter brukes ofte i organisasjoner, borettslag, kommunale og regionale prosesser, samt i tverrsektorale prosjekter og deltakende design. De er spesielt vanlige i situasjoner der samarbeid og langsiktig forpliktelse er viktig, og der aktørene ønsker å redusere konflikter gjennom å ivareta ulike synspunkter og dialog.

En typisk prosess ledes av en nøytral fasilitator. Trinnene inkluderer å definere problemstillingen, dele relevant informasjon, la deltakerne uttrykke interesser og behov, generere ulike løsningsalternativer, og sammen vurdere og raffinere disse for å oppnå bredere støtte. Møtene følger ofte klare regler om respekt, likeverdig taletid og dokumentasjon av vedtak og uenigheter. Tidssrammer og møteplaner er vanlig for å sikre fremdrift.

Fasilitering er sentralt for å skape en inkluderende dialog, blant annet gjennom strukturerte teknikker som runde-robins, prosessbaserte diskusjoner og systematisk avklaring av interesser. Utfordringer kan være treg beslutning, dominans fra enkelte stemmer eller situasjoner der fullstendig enighet ikke er mulig. I slike tilfeller må man ofte avtale kriterier for når enighet ikke kan oppnås og hvilke fallback-løsninger som gjelder.

Fordeler ved konsensusmøter inkluderer økt legitimitet, bedre implementering og redusert konfliktnivå, mens tidsbruk og behovet for kontinuerlig tilrettelegging er vanlige begrensninger.