kompletmentsystemet

Kompletmentsystemet, eller det komplementære systemet, er en del av det medfødte immunforsvaret. Det består av en rekke plasmaproteiner og celleoverflate-reseptorer som virker i en proteolytisk kaskade for å forsterke immunresponsen mot mikroorganismer og skadde celler. Hovedfunksjonen er å gjøre mikrober lettere å oppdage og drepe gjennom opsonisering, tiltrekking av hvite blodceller og direkte lysis av sopp og bakterier via membranangrepskomplekser.

Det finnes tre aktiveringsveier som konvergerer til en felles kaskade: den klassiske veien, som aktiveres av antistoffbinding til antigener; den lectin-veien, som aktiveres av mannosebinding lectin som binder mikrobiell overflate; og den alternative veien, som har en kontinuerlig lavnivåaktivering (“tick-over”) på mikrobiell overflate. Alle veiene genererer C3-konvertaser som klipper C3 til C3a og C3b, og videre danner C5-konvertasen som spalter C5 til C5a og C5b. C3b fungerer som opasoberingsmolekyl og C5a er en potensiell kjemotaktisk og inflammatorisk mediator. Sluttstadiet fører til dannelse av membranangrepskomplekset (MAC, C5b-C9) som kan lyse målcellene.

Regulering er avgjørende for å beskytte verten. Regulatorskjerneproteiner som C1-inhibitor, CD46 (MCP), CD55 (DAF), CD59 og faktor H/CFI begrenser aktivering på menneskelige celler og hindrer skade på vertsceller.

Sykdom og behandling: medfødte eller oppståtte defekter i komplementsystemet øker risikoen for infeksjoner og autoimmune tilstander, som paroksysmal nattlig hemoglobinuri (PNH) ved manglende CD55/CD59, atypisk HUS og systemiske lupus erythematosus. Terapi med komplementhemmere som eculizumab (anti-C5) brukes ved noen av disse tilstandene og har forbedret pasientutfall.