klientserverkommunikasjon

Klientserverkommunikasjon er en arkitektur der en klientapplikasjon ber om ressurser eller tjenester fra en eller flere servere. Klientene er vanligvis brukergrensesnitt eller applikasjoner som sender forespørsler, mens serverne tilbyr data eller tjenester og svarer med data eller statuskoder. Kommunikasjonen skjer over et nettverk og følger standard protokoller.

I praksis består mønsteret av klienter som gjør forespørsler til en eller flere servere. Forespørslene går via protokoller i TCP/IP og mot spesifikke porter. En typisk forespørsel er HTTP/HTTPS, der klienten angir operasjon, ressurs og parametere, og serveren returnerer en respons med statuskode og ofte innhold.

Vanlige arkitekturer inkluderer REST, SOAP og GraphQL. REST bruker ressurser identifisert av URIs og typisk JSON eller XML som data. Kommunikasjonen kan være en-veis (request–response) eller i sanntid via WebSocket. I fordelte systemer brukes også meldingsprotokoller som AMQP eller MQTT.

Sikkerhet og pålitelighet er sentralt: TLS/SSL gir kryptering og autentisering; autentisering og autorisering håndteres ofte med OAuth, JWT eller lignende. For å skalere brukes lastbalansering, caching og statsløse forespørsler. Sesjonshåndtering kan være nødvendig i visse scenarier.

Fordeler inkluderer sentralisert ressursstyring, enklere oppdateringer og mulighet for skalering. Ulemper inkluderer avhengighet av nettverk, latency og risiko ved sentral feilhåndtering. Typiske bruksområder er nettleserapplikasjoner, mobilapper, databaseklienter og mikrotjenestearkitekturer.