Klientene

Klientene er den bestemte flertallsformen av ordet klint i norsk? No, korrigering: klienten neutralt. Klientene betegner personer eller organisasjoner som mottar profesjonelle tjenester eller rådgivning fra en fagperson eller en tjenesteleverandør. Begrepet brukes i en rekke sektorer, som jus, rådgivning, helsevesen og IT. Forholdet mellom klient og tjenesteyter er ofte formelt og basert på avtaler, konfidensialitet og forventninger om profesjonell taushetsplikt. I dagligtale kan kunde være mer vanlig når man kjøper varer eller tjenester uten en langvarig profesjonell relasjon, mens klient ofte signaliserer et mer vedvarende eller spesialisert tjenesteforhold.

Etymologi: Ordet kl ie nt i norsk er et lånord fra engelsk client, som stammer fra latin cliens. Den definite flertallsformen klientene dannes ved å legge til -ene til indefinit formen klienter. Bruken er særlig dominerende i formelle, profesjonelle kontekster; i mer hverdagslig tale kan kunde foretrekkes når man omtaler kjøp av varer eller generelle tjenester utenfor en kontinuerlig rådgivningsrelation.

Grammatikk og eksempler: Indefinit entall er klient, bestemt entall er klienten; indefinit flertall er klienter; bestemt flertall er klientene. Eksempler: Firmaets klienter ble invitert til møtet. Klientene forventer konfidensialitet. Advokaten møtte klientene i resepsjonen. I IT-sammenheng brukes klients som betegnelse på klientprogramvare eller enhet som kommuniserer med en server: klienten sender forespørsler til serveren og mottar svar.

Se også: kunde, kundebehandling, klient-server-modellen. Klientbegrepet reflekterer et profesjonelt tjeneste-forhold og skiller seg fra mer handelsorientert terminologi i norsk.