kløe

Kløe, eller pruritus, er en ubehagelig sanseopplevelse som gir trang til å klø. Den kan være kortvarig eller vedvarende og opptrer ofte sammen med hudforandringer, men kan også forekomme uten synlige utslett. Akutt kløe varer inntil seks uker; kronisk kløe varer mer enn seks uker.

Årsaker deles vanligvis inn i hudrelaterte og systemiske. Vanlige hudtilstander er eksem, atopisk dermatitis, kontakteksem, psoriasis og tørr hud. Systemiske årsaker inkluderer nyre- og leversykdom, kolestase, skjoldbruskkjerteltilstander og jernmangel. Infeksjoner som skabb og visse legemidler kan også forårsake kløe. Pregnantitet og nevropatisk kløe ved nevromuskulære eller nervebetingede tilstander kan også være årsaksfaktorer.

Patofysiologi: Kløe oppstår gjennom aktivering av perifere nervefibre (C-fibre) som sender signaler til ryggmarg og hjerne. Histamin bidrar i noen tilfeller, men mange tilfeller er histamin-uavhengige og involverer komplekse inflammatoriske og nevrolegemlige mekanismer.

Diagnose: Basert på anamnese og klinisk undersøkelse. Ved vedvarende kløe utredes mulige hud- og systemiske årsaker. Blodprøver (for eksempel hemoglobin, lever- og nyrefunksjon, jernstatus og stoffskifte) og annen målrettet utredning kan være aktuelt avhengig av klinisk mistanke. Røde flagg inkluderer nattlig kløe, vekttap, feber eller plutselige hudforandringer uten annen forklaring.

Behandling: Retter seg mot årsaken og lindrer symptomet. Generelle tiltak inkluderer fuktighetskrem, unngå irritanter og milde hudvaskevaner. Lokale behandlinger som emollients og topiske kortikosteroider; calcineurinhemmere ved inflammatoriske hudtilstander. Antihistaminer kan hjelpe søvnkvalitet; ved kronisk eller nevropatisk kløe kan gabapentinoider, duloksetin eller mirtazapin være nyttige. Behandling av underliggende sykdom er viktig for langvarig bedring.