kildebegreper

Kildebegreper er begreper som brukes for å beskrive, klassifisere og vurdere kilder i forskning og kildearbeid. De hjelper forskere å forstå hvordan kunnskap er produsert, hvilke kontekster kildene er knyttet til, og hvilken grad av pålitelighet som kan tillegges dem. Kildebegreper ligger til grunn for kildekritikk og for å velge relevante og egnede kilder i en gitt problemstilling.

De vanligste kategoriene er primærkilde, sekundærkilde og tertiærkilde. En primærkilde er en kilde som står nær fenomenet som undersøkes og gir førstehåndsinformasjon, for eksempel dagbøker, brev, offisielle dokumenter, fotografier, artefakter eller vitneutsagn. En sekundærkilde er en tolkning eller analyse av primærkilder, ofte skrevet etter hendelsen og med teoretiske eller metodiske rammer. En tertiærkilde oppsummerer eller oversiktliggjør sekundære og primære kilder, for eksempel bibliografier, encyklopedier og lærebøker.

Kildebegreper omfatter også andre kildearter, som muntlige kilder, audiovisuelle materialer, digitale data og arkivmateriale. Kildene må vurderes i lys av kontekst, formål og avtale med kildebruk. Viktige faktorer i kildekritikk er avsenderens troverdighet, relevans, samtidighet, presisjon og eventuell partiskhet.

I praksis brukes kildebegreper til å strukturere kildegrunnlaget i forskning, sikre korrekt referering og gjøre kildekritikk til en integrert del av arbeidsprosessen. Begrepene er ikke universelt universelle; deres betydning kan variere mellom fagfelt og forskningstradisjoner.