karstgeologi

Karstgeologi er studiet av karstlandskap og de geologiske og hydrologiske prosesser som former dem. Det omfatter løselige bergarter som kalkstein, dolomitt og gips, og hvordan kjemisk forvitring og grunnvann påvirker landskapet ved å danne grottesystemer og underjordiske dreneringsnettverk. Karstlandskapet kjennetegnes av særegne landformer og komplekse vannsystemer.

Oppløsningen drives av karbonsyre i regnvann og jordluft, som gradvis løser opp bergartene langs sprekker og skjøter. Over tid utvikles underjordiske kanaler og grottesystemer. På overflaten kan karstlandskapet danne doliner (små forsenkninger), sinkhull, karstkarrer og poljeområder. Inne i grottene finner man ofte speleotemer som stalaktitter og stalagmitter.

Karsthydrologi fokuserer på hvordan vann beveger seg i underjordiske akviferer gjennom gangersystemer, og hvordan drenering mellom kilder, elver og underjordiske passasjer fungerer. Fordi vannet ofte kan strømme raskt og med lokal variasjon, er karstakviferene spesielt sårbare for forurensning og påvirkninger fra land- og vannforvaltning. Studier bruker kartlegging, dye tracing, isotopanalyser og andre geofysiske metoder for å forstå og forvalte disse systemene.