karburatorer

Karburatorer er en mekanisk enhet i bensinmotorer som blander luft og drivstoff før forbrenning. De var standard i de fleste kjøretøy gjennom store deler av 1900-tallet og brukes fortsatt i mange småmotorer og i noen veterankjøretøy. I moderne biler er de i stor grad erstattet av elektronisk drivstoffinnsprøytning, som gir mer presis dosering og bedre utslipp.

Funksjon og konstruksjon: Luft strømmer inn i karburatoren og passerer gjennom en innsnevring kalt venturi, som får luftstrømmen til å øke hastigheten og senke trykket. Dette skaper et undertrykk som drar drivstoff fra en floatkammer gjennom en reguleringsventil og inn i luftstrømmen, slik at en blanding av luft og drivstoff dannes før innløpet til motoren. En choke reduserer luftstrømmen ved kaldstart for å gjøre blandingen rikere. Mange karburatorer har også et tomgangs-/lavt turtalls-system og ofte en pumpe (accelerator pump) som tilfører ekstra drivstoff ved kraftig gasspådrag for å unngå såkalt drivstoff‑lekkasje i venturi.

Typer og bruk: Float-karburatorer er blant de vanligste i eldre kjøretøy, mens diaphragm- og multifuel-jet-karburatorer ble brukt på ulike design og motorsystemer. Selv om de fleste moderne motorer bruker innsprøytning, finnes karburatorer fortsatt i en del småmotorer, firetaktsklippere, motorsykler og enkelte klassiske eller spesialbygde kjøretøy.

Vedlikehold: Regelmessig rengjøring av overganger, jets og ventiler, bytte av pakninger og tetninger, samt riktig justering av luft- og drivstoffblanding og idle-skrue er sentralt. Feil innstilling kan gi tungstart, høyt drivstofforbruk og økte utslipp.