karbohidratet

Karbohydrater er en av de tre hovednæringsstoffene i kosten og består av karbon, hydrogen og oksygen. I ernæring gir karbohydrater hovedsakelig energi og fungerer som drivstoff for celler, særlig i hjernen og ved fysisk aktivitet. De finnes i plantebaserte matvarer og i meieriprodukter i form av laktose.

Karbohydrater deles ofte inn i enkle karbohydrater (monosakkarider og disakkarider) og komplekse karbohydrater (oligosakkarider og polysakkarider). De vanligste monosakkaridene er glukose, fruktose og galaktose; disakkarider inkluderer sukrose, laktose og maltose. Polysakkarider som stivelse og glykogen fungerer som energilagre i planter og dyr, mens kostfibre (fibrer) ikke fordøyes av tynntarmens enzymaktivitet og derfor har viktige virkninger på fordøyelsen.

Fordøyelsen bryter karbohydrater ned til monosakkarider som tas opp i tynntarmen. Glukose og galaktose transporteres via SGLT1 og GLUT-transportsystemene, og lander i leveren via portvenen. Regulering av blodsukkeret påvirkes av hormonet insulin.

Kostkilder varierer fra frukt, grønnsaker, fullkorn og belgfrukter til meieriprodukter og bearbeidet mat med tilsatt sukker. Kostfiber, hovedsakelig fra planter, gir volum i tarmen, kan senke kolesterol og støtte tarmfloraen.

Anbefalinger om karbohydratinntak varierer, men generelt bør energien i kosten komme fra komplekse karbohydrater og fiberrike kilder, mens inntaket av tilsatt sukker bør begrenses. Inntaket bør tilpasses livsstil, fysisk aktivitet og helse.