jobbusikkerhet

Jobbusikkerhet er en opplevelse av usikkerhet knyttet til fremtidig sysselsetting. Den består ofte av to dimensjoner: kvantitativ jobbusikkerhet, frykten for å miste jobben i nær fremtid, og kvalitativ jobbusikkerhet, frykten for at arbeidsforholdene forverres (for eksempel redusert arbeidstid, lønn eller oppgaver). Opplevelsen kan være høy selv når objektiv risiko er lav, og påvirkes av individuelle forhold, sektor og nasjonale arbeidsmarkedsforhold.

Årsaker inkluderer konjunktursvingninger, omstillinger i organisasjoner, teknologisk utvikling, outsourcing og bruk av midlertidige kontrakter. Arbeidsmarkedets fleksibilitet, utdanningsnivå, alder og yrkesfaring spiller også en rolle.

Konsekvenser inkluderer økt psykisk stress, nedsatt helse, redusert arbeidstilfredshet og produktivitet, samt høyere fravær og større sannsynlighet for omstilling eller bytte av arbeidsgiver.

Måling og forskning baserer seg på spørreskjemaundersøkelser og validerte skalaer som skiller mellom kvantitativ og kvalitativ dimensjon. Begrepet er mye brukt i arbeids- og sosiologisk forskning og analyseres ofte i sammenheng med andre arbeidspolitiske faktorer og makroøkonomiske forhold.

Policy og praksis: offentlige arbeidsmarkedstiltak, opplæring og omskolering, og sosiale trygdesystemer kan redusere konsekvensene av jobbusikkerhet. I organisasjoner kan åpen kommunikasjon, forutsigbarhet i planlegging og medarbeiderinvolvering dempe opplevelsen av usikkerhet og opprettholde produktivitet.