arbeidstilfredshet

Arbeidstilfredshet, eller jobbtilfredshet, er en psykologisk og atferdsmessig vurdering av hvor tilfreds en person er med sitt arbeid og sin arbeidssituasjon. Den kan være kognitiv (vurdering av ulike aspekter) og/eller affektiv (positive følelser knyttet til arbeidet). Den måles vanligvis gjennom selvrapportering i spørreundersøkelser og brukes som en viktig indikator på ansattes velvære, organisasjonens arbeidsmiljø og prestasjon.

Vanlige målemetoder inkluderer enkle single-item spørsmål som «Hvor tilfreds er du med jobben din?» og mer omfattende skalaer som Minnesota Satisfaction Questionnaire (MSQ) og Job Satisfaction Survey (JSS). I norsk forskning benyttes tilsvarende instrumenter og tilpassede verktøy for å måle både generell og facetbasert tilfredshet.

Faktorer som påvirker arbeidstilfredshet inkluderer innholdet i arbeidet (autonomi, oppgavedetaljer, meningsfullhet), ledelse og sosiale relasjoner (støtte fra leder og kolleger), ytre forhold som lønn og arbeidstider, arbeidsbelastning, arbeidets samsvar med personlige verdier og forventninger samt jobbtrygghet og arbeid–privatliv-balanse.

Teoretiske rammeverk som Herzbergs tofaktorteori, Hackman og Oldhams Job Characteristics Model og selvbestemmelsesteori har bidratt til forståelsen av hva som driver arbeidstilfredshet og hvordan kontekst påvirker den.

Arbeidstilfredshet er knyttet til positive utfall som økt engasjement, lavere turnover og lavere sykefravær, samt bedre psykisk helse og velvære. Både global tilfredshet og facetbaserte vurderinger gir viktig innsikt i arbeidets psykososiale kvalitet og kulturens rolle.