insektet

Insektet er klassen Insecta innen rekken Arthropoda, og utgjør den største og mest mangfoldige dyregruppen på jorden. Insekter finnes i nesten alle miljøer og bestøyer mange plantearter. Kjennetegn inkluderer en kropp delt i tre segmenter (hode, thorax og abdomen), seks bein festet til thorax, og vanligvis ett par (eller to) vinger hos voksne. De har et ytre kitinbasert skjelett, et åpent sirkulasjonssystem og et trakealt pustesystem. De fleste har komplekse sanseorganer, inkludert avanserte øyne og antenner.

Utviklingen hos insektet kan deles inn i to hovedformer. Holometabolisme, eller full metamorfose, innebærer egg, larve, puppe og voksen; larven og den voksne kan se svært forskjellig ut og ha ulike livsstiler. Hemimetabolisme, eller ufull metamorfose, innebærer egg, nymfe og voksen; nymfen ligner ofte på voksen, men mangler ofte fullvoksne vinger og gjennomgår flere instar før den når voksen form. Egg legges vanligvis av hunner og kan utvikle seg under ulike forhold.

Insekter har stor økologisk betydning. De pollinerer mange av verdens frukt- og blomsterplanter, er viktige nedbrydere av organisk materiale, og fungerer som både byttedyr og predatorer i næringskjedene. Mange arter er skadedyr i jord- og landbruk, mens andre er vektorer for sykdommer hos mennesker og husdyr, for eksempel mygg som sprer malaria og Zikaviruset. Insektenes tilstedeværelse og mangfold er derfor viktig for økosystemenes stabilitet.

Estimater antyder at det finnes opp mot noen millioner insektarter, hvorav cirka én million er beskrevet. Fossile data viser at insekter har eksistert i hundredvis av millioner år, med tidlige grupper som stammer fra karbonperioden. Bevaring av habitater og redusert miljøbelastning er viktig for å bevare denne enorme mangfoldigheten og de økologiske tjenestene insektet bidrar med.