inntektsulikheter

Inntektsulikheter beskriver forskjeller i inntekt mellom personer eller husholdninger. De måles ofte med Gini-koeffisienten, som gir tall mellom 0 og 1 hvor 0 betyr full likhet og 1 maksimal ulikhet. Andre mål inkluderer Palma-forholdet, Theil-indeksen og Atkinson-indeksen. Begrepet varierer mellom relative og absolutte ulikheter, og mellom målinger som gjelder inntektsfordeling i ulike land.

Årsakene er sammensatte. Teknologisk utvikling og globalisering har økt etterspørselen etter utdanning og høyere ferdigheter, mens lavt utdannede møter stagnasjon eller reduserte lønninger. Utdanningsnivå, arbeidsmarkedets organisering, kjønns- og etnisk diskriminering, samt skatte- og velferdssystemets design, påvirker fordelingen.

Konsekvensene kan være omfattende. Skjevfordeling kan påvirke helse, barns utdanningsmuligheter, sosial tillit og politisk stabilitet. Forskning viser varierende effekter på vekst, men omfattende ulikhet kan dempe etterspørsel og inkludering i økonomien.

Politiske svar inkluderer progressiv beskatning og omfordeling gjennom overføringsordninger, offentlig finansierte tjenester og universelle velferdsordninger, samt investeringer i utdanning og arbeidsmarkedspolitikk. Minimumslønn, aktive arbeidsmarkedstiltak og eventuelt formuebeskatning diskuteres som virkemidler i ulike land; universell borgerlønn er også foreslått i debatten.

På tvers av OECD-land varierer utviklingen. Noen land har opplevd økende inntektsulikhet siden 1980-årene, mens skandinaviske land opprettholder lavere nivåer grunnet sterke velferdssystemer. Globalt er forskjellene store mellom regioner, selv om ekstrem fattigdom avtar i mange lavinntektsland.

Merk at måling av inntektsulikheter avhenger av datakilder og definisjoner. Inntekts-, formues- og skattebaserte tall gir ulikt bilde. Sammenligninger krever konsistente metoder og justeringer for demografi og husholdningsstørrelse.