inntektsføringen

Inntektsføringen er prosessen der inntekter registreres i et selskaps regnskap når de er opptjent, ikke nødvendigvis når kontanter mottas. Dette følger prinsippet om periodisering og baserer seg på at virksomheten har overført kontrollen over varer eller tjenester og at inntekten kan måles pålitelig.

Hovedprinsippene for inntektsføring inkluderer at inntekten anerkjennes når det er sannsynlig at økonomiske fordeler tilflyter selskapet og at inntekten samlet sett kan måles pålitelig. I tillegg må selskapet ha oppfylt sine ytelsesforpliktelser overfor kunden og kunne dokumentere hvor mye inntekt som skal tilskrives perioden. Mange land følger IFRS eller andre regnskapsstandarder som gir detaljerte regler for hvordan ulike typer transaksjoner skal inntektsføres.

IFRS 15 er en ledende regel i internasjonal regnskapspraksis for kontrakter med kunder. Den krever identifikasjon av kontrakten, identifikasjon av ytelsesforpliktelser, fastsettelse av transaksjonsprisen, fordeling av pris på ytelsesforpliktelsene, og inntektsføring når ytelsen har blitt oppfylt. Inntekt kan derfor godt være registrert over tid (for eksempel ved langvarige prosjekter eller tjenesteytelser som leveres fortløpende) eller på et bestemt tidspunkt (for eksempel ved levering av varer).

Ulike kategorier av inntekter følger ulike prinsipper: salgsinntekter fra varer og standardtjenester inntektsføres ved levering eller når kontroll over varen overføres; finansielle inntekter som renter og royalties anerkjennes ofte etter rate- eller effektive rentes metode. Langsiktige entreprisekontrakter kan inntektsføres ved prosentvis fullføring.

Inntektsføringen påvirker periodisering, resultat og nøkkeltall, og krever ofte estimat og vurdering av usikkerheter samt strukturert notering i regnskapet.