innkoblingsspenningen

Innbkoblingsspenningen er den spenningen et elektrisk utstyr er designet for å kobles til ved igangkjøring. Den brukes i teknisk dokumentasjon for å angi riktig nettspenning ved tilkobling.

Vanligvis refererer innkoblingsspenningen til den nominelle spenningen utstyret er laget for, for eksempel 230 V AC i mye av Europa eller 120 V AC i andre regioner, samt 400 V i trefaseinstallasjoner. Utstyr kan ha et driftsområde med toleranser rundt innkoblingsspenningen, slik at det kan fungere riktig selv om noen variasjoner forekommer.

Utstyr som har flere spenningsnivåer, for eksempel 110/230 V, må ha innkoblingsspenningen valgt eller innstilt før tilkobling til nettet. Feil innkoblingsspenning kan skade komponenter, påvirke ytelse og redusere sikkerheten eller garantien.

I praksis er begrepet viktig i produktdokumentasjon, installasjonsanvisninger og samsvar med standarder. Produsenter angir ofte både innkoblingsspenning og det anbefalte driftsspenningsområdet, samt eventuelle krav til kabling, beskyttelse og merking.

Det er også viktig å skille mellom innkoblingsspenning og driftspenning. En enhet kan være godkjent for en bestemt innkoblingsspenning, mens den opererer innenfor et område av spenning under drift. Rett innkoblingsspenning og riktig installasjon er essensielt for riktig funksjon og sikkerhet i el-systemer.