inngangsstrømmer

Inngangsstrømmer refererer til de elektriske strømmer som strømmer inn i inngårets terminaler eller porten til en enhet, krets eller del av et system. De er en del av inngangsatferden og er viktige i vurdering av hvordan en kilde påvirkes av det tilkoblede utstyret og hvordan måle- eller signalinformasjon overføres.

I lineære og tidsinvariante kretser bestemmes inngangstrømmen ofte av inngangens impedans og den påførte spenningen. Med en enkel modell kan inngangstrømmen beskrives som i_in = v_in / Z_in, der Z_in er inngangsimpedansen. I AC-sammenheng kan man bruke faseforskyvning og frekvensavhengighet for å beskrive hvordan i_in varierer med v_in.

I praksis varierer inngangsstrømmer mellom forskjellige typer elektroniske enheter. CMOS-logiske innganger trekker typisk svært små lekkasjestrømmer (pA til nA når de ikke skifter), mens TTL-innganger kan trekke større strømmer (tilnærmelsevis mikroampere). For forsterkere og sensorgrensesnitt er inngangsstrømmen ofte knyttet til inngangsbiasstrømmer og lekkasjer i utgangsstadiet, noe som kan påvirke nøyaktigheten hvis målesignalet er svakt eller har høy impedans.

Designmessige konsekvenser inkluderer å begrense lastingen av kilden ved å velge høy inngangsimpedans, kontrollere lekkasjer og bias, og bruke beskyttelseselementer som dioder og avkobling. Nøkkelprinsipper er riktig referanseorientering, forståelse av signalkjeden og måling av inngangsstrømmer for å sikre pålitelighet og nøyaktighet i målinger og signalbehandling.