ikkereaktivt

Ikkereaktivt beskriver egenskaper hos et stoff, materiale eller system som viser minimal kjemisk reaktivitet under spesifikke forhold. Begrepet kommer fra norsk språk og brukes i kjemi, materialvitenskap og tekniske fag for å beskrive inerthet eller passivering.

Å være ikkereaktivt innebærer ofte at atomets ytterste elektronskall er fullt, som hos edelgassene, eller at overflaten er passivert av et beskyttende lag som hindrer kjemiske reaksjoner. I praksis må reaktivitet vurderes ut fra betingelsene, som temperatur, trykk og miljø. Under andre forhold kan ellers ikkereaktive systemer vise betydelig reaktivitet.

Vanlige eksempler er edelgassene argon, neon og helium, som generelt ikke reagerer med andre stoffer i romtemperatur og normalt trykk. Også gull og platina er kjent for høy kjemisk inerthet i mange sammenhenger, og materialer med et tett passiv oksideskikt viser lav reaktivitet i korrosive miljøer.

Bruksområder for ikkereaktive materialer inkluderer lagring og prosessering av farlige kjemikalier der reaktivitet er uønsket, elektronikk der kontakter må være stabile, og overflatebeskyttelse mot korrosjon. Det er viktig å merke seg at ikkereaktivitet er kontekstavhengig: ved høye temperaturer, i sterkt aggressive medier eller under spesielle forhold kan ellers ikkereaktive systemer bli reaksive.