hullnøyaktighet

Hullnøyaktighet beskriver presisjonen og plasseringen av hull i en komponent. Den omfatter både dimensjonell nøyaktighet (hullets diameter og toleranser) og geometriske krav som plassering av senteret i forhold til referansepunkter, sirkularitet (rundhet) og retthet langs borelinjen. Hensikten er å sikre riktig passform, funksjon og samvirkning med andre deler i en sammensetting.

Vanlige momenter er diametertoleranse og klasse (ofte angitt etter ISO 286), samt posisjonstoleranse (GD&T) som bestemmer avviket mellom hullenes senterpunkter og datorenheter. Geometriske krav som rundhet, retthet og cylindricitet kan også være relevante avhengig av applikasjonen. For kritiske hullsystemer brukes ofte spesifikke toleranser for å sikre isotone kontaktflater og nøyaktig samspill mellom komponenter.

Måling og kontroll av hullnøyaktighet gjøres normalt med måleverktøy som bore- og måleverktøy, plug gauges, boreguider og koordinatmålemaskin (CMM). Prosessen inkluderer inspeksjon av både størrelse og plassering samt eventuelle avvik i rundhet og retthet. Toleransetolkninger følger vanligvis internasjonale standarder som ISO 286 for dimensjonstoleranser og ISO 1101 for geometriske toleranser (GD&T).

Faktorer som påvirker hullnøyaktighet inkluderer verktøykvalitet og -tilstand, maskinens presisjon, oppsett og fixturing, chips og termisk ekspansjon, samt mekanisk slitasje og støynivå. For å oppnå høy nøyaktighet kan boreprosessen avsluttes med reaming eller honing, kombinert med riktig verktøysvalg, kuttparametere og kontroll av termiske forhold. Hullnøyaktighet er avgjørende i passingshull, festepunkter og presise dowel‑ eller boltforbindelser.