hovedrammeverket

Hovedrammeverket er et begrep som beskriver den overordnede strukturen eller logikken som organiserer komponenter, regler og prosesser i et prosjekt, et system eller en disiplin. Det fungerer som et referansepunkt for beslutninger og utvikling.

Etymologisk kommer ordet fra hoved, som betyr viktig eller primær, og rammeverk, som betegner den bindingen eller konfigurasjonen som binder elementer sammen. Begrepet brukes i ulike fagfelt for å angi den sentrale rammen som alle øvrige elementer må forholde seg til.

Bruksområder omfatter blant annet programvareutvikling, hvor hovedrammeverket ofte beskriver den overordnede arkitekturen og designprinsippene som styrer moduloppdeling, dataflyt, grensesnitt og distribusjon. Innen forskning eller politikk refererer det til den teoretiske eller analytiske rammen som guider spørsmål, hypoteser og tolkning. Innen informasjonsarkitektur og tjenestedesign betegner det den sentrale strukturen som avgjør navigasjon og forhold mellom innhold.

Kjennetegn ved hovedrammeverket er at det vanligvis er relativt stabilt og bredt, utformet for å være fleksibelt nok til å omfatte detaljer og variasjon. Det gir konsistens, interoperabilitet og skalerbarhet, og kan suppleres med underrammeverk eller delrammeverk for spesifikke områder.

Forhold til andre begreper: ofte eksisterer et hierarki der hovedrammeverket inkluderer eller styrer mindre rammeverk. Relaterte begreper inkluderer rammeverk, teoretisk rammeverk og arkitektur. Se også: rammeverk, teoretisk rammeverk, arkitektur, governance.