hovedinngangsparametrene

Hovedinngangsparametrene er de mest betydningsfulle inngangsvariablene som påvirker utgang eller atferd i en modell eller et system. De representerer hoveddriverne og brukes til å forklare og forutsi hvordan systemet oppfører seg. Begrepet anvendes på tvers av fagfelt som ingeniørfag, miljømodellering, økonomi og dataanalyse. Ofte finnes det et begrenset sett av variabler som har størst effekt, mens mange andre har mindre eller ingen målbar innvirkning.

For å avgjøre hvilke variabler som er hovedinngangsparametre, gjennomføres vanligvis sensitivitet- og usikkerhetsanalyser. Metoder inkluderer enkle tester samt mer avanserte teknikker som Monte Carlo-simulering, Morris-metoden og Sobol-indekser. Hensikten er å rangere variablenes betydning, avgrense parameterområder og identifisere krav til fysikk eller praksis som parametrene må oppfylle.

Hensyn inkludert er at innføring av hovedinngangsparametrene bør være troverdige, målbare og dokumenterte, med entydige enheter og realistiske verdier innen modellens gyldighet. Usikkerhet i disse parametrene påvirker tilliten til modellens prediksjoner, og derfor er robusthet, scenarioanalyse og grundig dokumentasjon viktig.

Anvendelser inkluderer design og optimering, regulering og risikovurdering. Innen design fokuserer man ofte innsats mot hovedinngangsparametrene for å oppnå ønsket ytelse; i regulering brukes de til å velge målepunkter og kontrollstrategier; i miljø- og økonomimodeller bidrar de til bedre beslutningsgrunnlag og mer informative scenarier.