hovedforutsetningen

Hovedforutsetningen er et begrep som brukes om den mest sentrale premissen eller forutsetningen som må være oppfylt for at en påstand, en teori eller en plan skal kunne være gyldig eller gjennomføres. Ordet bygger på hoved, som betyr viktig, og forutsetning, som betyr nødvendig vilkår.

I faglige sammenhenger som filosofi, logikk, vitenskap og forskning brukes hovedforutsetningen for å angi det grunnleggende vilkåret som ligger til grunn for en modell, en konklusjon eller en metode. I logikk og argumentasjon refererer det til den fundamentale antakelsen som støtter en konklusjon. I praktiske sammenhenger blir hovedforutsetningen ofte formulert eksplisitt i en tekst eller være underforstått, avhengig av konteksten.

Når det finnes flere forutsetninger, beskrives ofte den mest sentrale som hovedforutsetningen. Begrepet kan være sårbart for kritikk dersom hovedantakelsen ikke holder eller konteksten endres, noe som kan svekke gyldigheten av påstanden eller planen.

Eksempelvis kan en kontraktlig avtale ha som hovedforutsetning at begge parter er rettslig handlekraftige og i stand til å oppfylle avtalen. Et vitenskapelig modellforståelse kan anta at systemet oppfører seg lineært, noe som er en viktig hovedforutsetning for modellens anvendelse.

Se også: forutsetning, betingelse, vilkår, logisk premiss.