hjertevævets

Hjertevævet, eller myokardiet, er det muskuløse laget som utgjør hjertets vegg og står for den kontinuerlige pumpingen som sirkulerer blodet. Myokardiet består av forgrenede hjertemuskelceller (kardiomyocytter) som er tverrstripede og ofte binukleære. Celler kobles i intercalated discs som inneholder gap junctions og desmosomer, noe som muliggjør rask elektrisk og mekanisk kobling mellom cellene og gjør at sammentrekningene skjer koordinert som en enhet. Vevet deles i atrialt og ventrikulært myokard, og ledningsvev—SA-noden, AV-noden og His-Purkinje-systemet—koordinerer impulsledningen.

Myokardiet har energiomsetning av høy kapasitet og avhenger i stor grad av oksidativ metabolisme. Celler inneholder mange mitokondrier og et tett kapillærnett, som leverer oksygen og næringsstoffer. Energiproduksjonen skjer primært gjennom fett og karbohydrater, og produksjonen av ATP er tilpasset hjertets konstante arbeid.

Funksjonen er å trekke seg sammen og dermed pumpe blod gjennom sirkulasjonssystemet. Iskemi og hjerteinfarkt fører til nekrose av kardiomyocytter og arrdannelse, som kan redusere pumpefunksjon og forårsake rytmeforstyrrelser. Langvarig trykkbelastning kan gi hypertrofi og andre kardiomyopatier, mens skade eller arytmi i ledningsvevet kan påvirke koordinasjonen av hjertets slag. Hjertevævet spiller derfor en sentral rolle i både normal fysiologi og ved many kliniske tilstander.