trykkbelastning

Trykkbelastning er belastningen som oppstår på en struktur når et trykk virker over dens flater. Trykket angis som kraft per enhet areal, målt i pascal (N/m²). Belastningen kan være intern eller ekstern, statisk eller dynamisk, og kommer ofte fra væske eller gass.

Kilder og typer inkluderer hydrostatisk trykk fra væske som øker med dybden, samt gass- eller væsketrykk inne i rør og beholdere. Ekstern trykk kan komme fra jord, vann eller luft, og aerodynamisk trykk påvirker fasader og andre flater ved vind. Trykkbelastning kan være konstant eller varierende over tid og i rommet.

Beregningsgrunnlag for trykkbelastning avhenger av trykets fordeling. Hydrostatisk trykk følger p = ρ g h, der ρ er væskens tetthet, g er jordens gravitasjon, og h er dypet. Den resulterende kraften på en vertikal plate er F = ρ g h_c A, hvor h_c er flatenes centroid og A er arealet. For buede eller komplekse flater må trykkfordelingen integreres. Dynamiske laster, som vind, kan beskrives med q = 0,5 ρ v² og tas med i lastkombinasjoner.

Bruk i designet er å sikre at konstruksjonen tåler de forventede trykkbelastningene sammen med andre laster. Det kreves riktig materialstyrke, tilstrekkelig tykkelse og forsterkninger, samt overholdelse av relevante standarder og byggeregler. Eksempler inkluderer trykktanker, rørledninger, undervannskonstruksjoner og fasadefronter som utsettes for vind.

Standarder og koder (for eksempel Eurocode, ASME BPVC) gir krav til beregning, dimensjonering og sikkerhetsfaktorer knyttet til trykkbelastninger i ulike applikasjoner.