herniasjon

Herniasjon, eller herniasjon, er en medisinsk tilstand der vev eller et organ trer gjennom en åpning eller svakhet i omgivende vev eller muskel. Tilstanden kan være medfødt eller utvikle seg senere i livet, og fremtredende i ulike kroppsområder varierer symptomene og risikoen for komplikasjoner.

I bukveggene oppstår de vanligste typene hernier gjennom åpninger i bukmuskulaturen. Lyskehernie (lyske/brokk i lysken) og femoralt brokk stammer ofte fra lag av bukvegg som er svakere hos menn, mens navlebrokk (navle) kan være medfødt eller utvikles i svangerskapet eller etter fødselen. Incisional brokk forekommer ved arrvev etter kirurgi. Mange hernier går symptomløst eller gir en synlig kul i området, men smerter, ubehag eller hevelse kan forekomme ved fysisk belastning eller hoste.

Hiatal herniation (hiatal brokk) betyr at en del av magesekken glir gjennom hiatus diafragma og inn i brysthulen, noe som ofte gir halsrykk, reflux eller brystsmerter. En del andre diaphragmale hernier finnes også og kan være mer akutte.

Herniasjon kan også forekomme i ryggrad eller hjerne. Prolaps av en intervertebral skive i ryggraden kalles disc herniation og kan gi ryggsmerter og radikulære smerter. Hjerneherniasjon er en livstruende tilstand der hjernestrukturer forskyves på grunn av økt trykk og krever umiddelbar behandling.

Diagnose innebærer klinisk undersøkelse og bildediagnostikk som ultralyd, CT eller MR. Behandling avhenger av type og symptomer og kan være vent-og-seg-tilnærming eller kirurgi, ofte med nett som forsterkning. Forebygging fokuserer på å redusere risikofaktorer som overvekt, tung løfting og vedlikeholde god tarm- og pustehygiene. Prognosen varierer etter type og alvorlighetsgrad.