Hjerneherniasjon

Hjerneherniasjon er en akutt og potensielt dødelig tilstand der hjernen flytter seg fra sin normale plass i kraniet på grunn av betydelig økt intrakraniell trykk eller mass effekt. Bevegelsen kan presse hjernestammen og andre vitale områder, noe som kan påvirke pust, hjertefunksjon og bevissthetsnivå.

Årsaker inkluderer traumatisk hjerneskade, intracraniale blødninger (epidural, subdural eller intraparenkymal blødning), hjernesvulst, infeksjoner og alvorlig hjerneødem eller hydrocefalus. Behandlingen fokuserer på å kontrollere trykket og behandle den underliggende årsaken.

De vanligste typene er subfalcine herniasjon (under falx cerebri), uncal (uncus) herniasjon hvor temporallappen presses mot tentorium cerebri, sentral eller transtentorial herniasjon gjennom tentoriet notch, og tonsillær (cerebellær) herniasjon gjennom foramen magnum. Det finnes også mindre vanlige former som transcalvarial herniasjon.

Symptomer varierer og kan inkludere raskt nedsatt bevissthet, pupillendringer og tredje nerve-påvirkning ved uncal herniasjon, samt respirasjons- og sirkulatoriske forstyrrelser ved hjernestamcompressjon. Diagnostikk starter ofte med akutt CT av hjernen for å bekrefte tilstedeværelse og avdekke årsak; MRI brukes senere for detaljer. ICP-overvåkning kan være nødvendig i intensiv behandling.

Behandling krever rask stabilisering og reduksjon av intrakraniell trykk. Tiltak inkluderer hevet hodende (omtrent 30 grader), kontroll av luftveier og oksygenering, mannitol eller hypertonisk saltløsning, og midlertidig hyperventilasjon om nødvendig. Avhengig av årsaken kan kirurgisk løsning være nødvendig, for eksempel fjerning av hematom, ventrikeldrenering eller decompressiv kraniektomi.

Prognosen avhenger av hvor raskt tilstanden blir gjenkjent og behandlet, typen og omfanget av herniasjonen og pasientens generelle tilstand. Forebygging innebærer tidlig behandling av skader eller masser som kan øke intrakraniell trykk, samt monitorering og behandling av ICP ved risikosituasjoner.