havgrøfter

Havgrøfter er lange, smale forsenkninger i havbunnen som dannes langs konvergerende plategrenser når en havplate sklir ned under en annen. De er de dypeste delene av verdenshavene og opptrer som markante, lineære trekk i havbunnen.

Dybdene varierer, ofte mellom 6 000 og 11 000 meter, og grøftene danner karakteristiske V-formede avgrensninger langs kanten av den nedgående platen. Verdens dypeste punkt ligger i Marianatrekken, Challenger Deep, omtrent 10 970 meter under havoverflaten. Grøftene strekker seg ofte over hundrevis til tusenvis av kilometer; bredde og lengde varierer betydelig.

Årsaken er subduksjon: en havplate sklir ned under en annen plate, noe som forårsaker kraftige jordskjelv og ofte tsunamier. Over den nedgående platen dannes vanligvis en akkresjonær vinge og sedimentære avsetninger, mens forkastningsfelt og mantleisk materiale påvirker jordskjelvsaktiviteten i sonen. Store havgrøfter finner man hovedsakelig rundt Stillehavet, i en sirkumpacifisk belt som ofte omtales som Ring of Fire.

Økologi og vitenskap: langs havgrøftene finnes unike økosystemer knyttet til hydrotermiske ventiler og dyphavskilder. Forskning i disse områdene bidrar til forståelse av subduksjon, geologi og tilpasninger hos organismer i ekstreme miljøer. Målinger av dybder og kartlegging av grøftene har blitt avansert gjennom multistråle-svømming, dypvannsonar og ubemannede fartøy.

Eksempler: Mariana Trench i vestlige Stillehavet med Challenger Deep som dypeste punkt; Peru-Chile Trench i det østlige Stillehavet; Japan Trench øst for Japan; Tonga Trench ved Tonga; Puerto Rico Trench i Atlanterhavet.