gummimateriale

Gummimateriale er elastomeriske polymerer med gummiaktige egenskaper, og betegner både naturlig og syntetisk gummi. Naturgummi (NR) utvinnes fra latexet til Hevea brasiliensis og består hovedsakelig av cis-1,4-polyisopren. For å forbedre elastisitet, styrke og motstand mot varme og oksidasjon blir naturgummi ofte vulkanisert med svovel, noe som skaper kryssbindinger mellom polymerkjeder.

Syntetiske gummier dekker flere familier som er tilpasset ulike krav. SBR (styren-butadiengummi) har god slitestyrke og er rimelig, og brukes mye i dekk og belter. Nitrilgummi (NBR) har utmerket oljebestandighet. EPDM (ethylene propylene diene monomer) har utmerket vær- og ozonbestandighet og varmebestandighet. Silikon- og silikongummier (siloksan) beholder fleksibilitet ved høye temperaturer, mens fluor gummi (FKM) og neopren (CR) gir høy kjemisk motstand og god varmebestandighet.

Produksjon og bearbeiding foregår ved polymerisering av monomerer, blanding med fyllstoffer (karbon svart, silica), mykgjørere, stabilisatorer og vulkaniseringssystemer, etterfulgt av forming og formbinding. Vulkanisering (kryssbinding) gir økt styrke, elastisitet og holdbarhet.

Anvendelser inkluderer dekk, tetninger og pakninger, slanger, vibrasjonsdempere, elektriske isolatorer og medisinske hansker. Gummimateriale gir god fleksibilitet ved varierte temperaturer og kjemisk motstand, avhengig av type.

Miljø og avfall: resirkulering skjer gjennom devulkanisering og omforming til granulat (knuste dekk), som brukes i asfalt, sportsutstyr eller som energikilde i avfallsforbrenning. Noen tilsetningsstoffer kan være allergifremkallende og håndteres med forsiktighet.