geoidundulasjon

Geoidundulasjon, på norsk ofte kalt geoidens avvik mot referanseellipsoiden, er høydeforskjellen N mellom geoidet og en matematisk definert referanseellipsoide i et bestemt geografisk punkt. Geoidet er en equipotentialflate som følger middelhavsnivået og som i praksis representerer jordens faktiske tyngdefelt. Referanseellipsoiden er en glatt, matematisk overflate som brukes som vertikal referanse i kartografi og navigasjon. Geoidundulasjonen kan være positiv eller negativ; en positiv verdi betyr at geoidet ligger høyere enn ellipsoiden, en negativ verdi at geoidet ligger lavere.

Verdiene måles i meter og varierer geografisk i et bredt spekter, fra noen få meter til flere ti-talls meter i ekstreme områder. For å bestemme geoidundulasjonen brukes gravimetriske observasjoner kombinert med satellitt- og altimetriske data. Globale geoidmodeller, som EGM2008 og nyere EGM2020, gir geoidhøyder N i forhold til WGS84-ellipsoiden og er bygd på data fra GRACE, GOCE og terrestriske målinger. Lokale modeller kan tilpasses regionale referanser.

Bruk: Geoidundulasjonen er viktig for omsetting av ellipsoidal høyde (fra GNSS) til orthometrisk høyde (havnivå) og for presis høydevaluering i landmåling, ingeniørbygging, hydrografi og kartlegging. Den er en viktig komponent i vertikal referanse og i beregning av høydedata i GIS og navigasjon. Historisk har geoidundulasjonen vært en nøkkel for å forbedre nøyaktigheten i høydebestemmelser ved å koble ellipsoide modeller til faktiske havnivåforhold.