fraktursmekanikk
Fraktursmekanikk, eller frakture mechanic, er studiet av oppførsel til materialer når sprekk eller brudd utvikler seg under påkjenninger. Feltet søker å forklare når en sprekk starter, hvordan den vokser under ulike laster og miljøforhold, og dermed bidra til å forutsi brudd og structural integritet. En sentral inndeling er mellom lineær elastisk fraktursmekanikk (LEFM), som antar elastisk oppførsel rundt sprekkenden, og mer avanserte tilnærminger som tar hensyn til plastisk deformasjon og komplekse miljøeffekter.
Nøkkelbegreper inkluderer sprekkens tipps felt og spenningstilstand omkring tippen, samt ulike lasingsmoduser (Mode I, II og
Metoder inkluderer eksperimentell testing med prøvestykker som C-tension eller enkel-ås vugger, samt numeriske tilnærminger som finite
Anvendelser finnes i luftfart, romfart, bygg og anlegg, olje og gass, og kjernekraft, der pålitelighet og sikkerhet
Historisk har Griffith introdusert bruddteori i 1920-årene, Irwin videreutviklet FE-modeller i 1950- og 60-årene, og Paris-Erdogan