frakturstyrke

Frakturstyrke er det høyeste belastningsnivået et materiale kan tåle før det bryter som følge av sprekkvekst under statisk last. Begrepet brukes særlig når eksisterende eller potensielle feil, slike som mikroskopiske eller makroskopiske sprekker, påvirker materialets motstand mot brudd. Frakturstyrke er derfor ofte lavere enn andre styrkeparametere som flytgrense eller ren strekkstyrke, siden brudd innebærer at en sprekk vokser til et kritisk stadium.

Måling og tolkning av frakturstyrke skjer vanligvis ved tester som bruker noterte prøver i bøyning eller trykksatte prøver for å utløse sprekkvekst og registrere brudd. Vanlige metoder inkluderer trepunkts bøyning av notched prøver og prøver i kompakt trettings-kontakt (CCT) eller lignende geometri for å få en pålitelig bruddlast. Resultatet har ofte sammenheng med materialets fraktmotstand eller frakturutholdenhet (K_IC), og man kan bruke Griffith-ligninger eller geometrifaktorer for å anslå kritisk sprekkstørrelse eller sikker bruddlast for kjente sprekkstørrelser.

Faktorer som påvirker frakturstyrke inkluderer temperatur, belastningshastighet, miljø og korrosive forhold, samt materialeegenskaper som mikrostruktur og eksisterende flerrer. Frakturstyrke er derfor spesielt viktig i sikkerhetskritiske anvendelser, som luftfart, bygg og maskinteknikk, der brudd utgjør en katastrofal hendelse. Det er viktig å skille frakturstyrke fra andre styrkeegenskaper og bruke riktig testprosedyre og analyse når man vurderer bruddforhold i praksis.