fotfunksjon

Fotfunksjon er et begrep som brukes i norsk medisinsk og biomekanisk litteratur for å beskrive fotens rolle i menneskelig bevegelse og balansering. Det omfatter hvordan fotens struktur og mekanikk fordeler krefter, opprettholder støtte for kroppen og muliggjør fremdrift under gange, løping og stående aktivitet.

Fotens arkitektur deles ofte inn i tresjoner: hind- foten, mellom- foten og forfot, som arbeider sammen sammen med ankelleddet og tilhørende ledd, leddbånd og muskler. De tre fotbuer (medial- og lateralbue samt tverrbuen) fungerer som støtdempere og energiakkumulatorer under belastning. Muskel- og senestrukturer som legen Achilles-senen og plantar fascia bidrar til styring, fleksjon og avlastning under gang.

Biomekanisk sett beskriver fotfunksjonen stående fase, avlastning og fremdrift i gangsyklusen. Foten absorberer støt ved kontakt og lateralt kompensasjon i subtalarleddet, før kraft overføres gjennom fotens forfot for avspark. God fotfunksjon avhenger av balanse mellom mobilitet og stabilitet, optimal muskelfunksjon og riktig funksjon av ledd og leddbånd.

Vurdering av fotfunksjon skjer gjennom pasienthistorie, klinisk undersøkelse og ofte bevegelses- eller ganganalyse. Pedobarografi og bildediagnostikk kan brukes ved behov. Vanlige forstyrrelser inkluderer pes planus (flatfot), pes cavus (høy fotbue), overpronasjon, hallux valgus og plantar fasciitt. Behandling fokuserer ofte på riktig fottøy, ortotikk, fot- og ankelfunksjonstrening og fysioterapi; i enkelte tilfeller kan kirurgiske alternativer vurderes.

Prognose avhenger av tidlig identifikasjon og passende behandling. God fotfunksjon bidrar til redusert risiko for belastningsskader i knær, hofter og rygg.