forsvarlighet

Forsvarlighet er et normativt begrep som brukes i norsk rett og styring for å betegne måtehold og forsvarlighet i beslutninger og handlinger. Begrepet står for at valg skal være godt begrunnet, tilpasset risiko og kostnader, og kunne tåle offentlig og juridisk granskning.

Ordet avledet fra adjektivet forsvarlig, som betyr rimelig og defensibel. I praksis innebærer forsvarlighet at valgene er velbegrunnede, tilpasset risiko og kostnader, og kan begrunnes ved saklige kilder og vurderinger.

I offentlig forvaltning krever forsvarlighet at myndigheter bruker offentlige midler på en måte som er effektiv, rettferdig og transparent, og at beslutninger støttes av evidens, risikoanalyser og konsekvensvurderinger.

Innen finans og kapitalforvaltning brukes uttrykket forsvarlig kapitalforvaltning om en risikobevisst og likviditetssentrert tilnærming, inkludert mangfold, kontroll av risiko og etterlevelse av regelverk. I anskaffelser legger forsvarlighet vekt på verdi, etiske retningslinjer og forebygging av interessekonflikter.

Vilkårene for forsvarlighet involverer vurderinger av risiko, kost-nytte, proporsjonalitet, åpenhet, ansvarlighet og overvåking over tid. Begrepet kan være noe subjektivt og avhenger av rettslige rammer, sektor og kontekst.

Sammenfattende er forsvarlighet en sentral standard for fornuftig og rettmessig adferd i norsk offentlig og privat virksomhet, og den har som mål å sikre trygge, effektive og ansvarlige beslutninger.