forskningsstyrning

Forskningsstyring er et sett av formelle rammer, prosesser og organisasjonsstrukturer som styrer planlegging, gjennomføring, evaluering og formidling av forskning. Formålet er å sikre legitimitet, etikk, kvalitet og ansvarlighet i forskning, samt å oppfylle rettslige og finansielle forpliktelser.

På nasjonalt og institusjonelt nivå innebærer forskningsstyring politiske føringer, institusjonelle styringssystemer og ledelsesstrukturer. Dette inkluderer overordnede faglige retningslinjer, forskningsstrategier og klare roller for forskningsledelse, kvalitetskontroll og internkontroll. Sentrale mekanismer er etiske vurderinger, internrevisjon og ekstern evaluering.

Etisk godkjenning og forskningsintegritet er kjernedelene. Regionsbaserte etiske komiteer (REK) gir godkjenning til helserelatert forskning, mens andre fagområder følger nasjonale regler for forskningsetikk og integritet. Dette omfatter krav mot uredelighet, krav til transparens, preregistrering og mulighet til å etterprøve resultater og metoder.

Personvern og datastyring er sentralt; overholdelse av GDPR og nasjonale personopplysningslover gjelder for innsamling, lagring og deling av data. Dataforvaltere må utarbeide dataforvaltningsplaner, sørge for riktig tilgang og sikkerhet. Open science-tilnærminger legger vekt på åpenhet og deling av data og resultater der dette er mulig og tillatt.

Evaluerings- og finansieringsaspekter står sentralt. Offentlige tilskudd og forskningsråd krever rapportering, resultatbasert oppfølging og kvalitetsvurdering av prosjekter. Institusjonene utvikler også interne systemer for kvalitets- og risikostyring for kontinuerlig forbedring.

Internasjonalt påvirkes forskningsstyring av OECDs prinsipper for forskningsintegritet, EU-regelverk og åpne vitenskapsinitiativer. I Norge innehar forskningsstyringen organer som Forskningsrådet, sentre for forskningsdata og regionale REK-er, som utformer retningslinjer, evaluering og støtte til forskningen.

---