forbønn

Forbønn, or intercessory prayer, er en form for bønn der en person ber på vegne av andre, og ber om at Gud griper inn med miskunn, veiledning, helbredelse eller styrke. I norsk kristen tradisjon skiller forbønn ofte fra personlig bønn som er rettet mot egne behov.

Den religiøse og teologiske bakgrunnen for forbønn finnes i både Det gamle og Det nye testamente. Mange bibelske eksempler viser intercessjon, slik som Moses som ber for israelittene og Jesus som fungerer som mellommann og tilbyr bønn for menneskeheten. Paulus oppfordrer kristne til å gjøre bønner, anmodninger og forbønner for alle mennesker (i enkelte oversettelser formuleres dette som intercessions). I praksis har forbønn ofte en plass i gudstjenester, bønnegrupper og privat bønn, og kan innebære at man ber for enkeltpersoner, lokalsamfunn, nasjoner eller lidende.

Praksis og uttrykk av forbønn varierer mellom kirkesamfunn. I katolske og ortodokse tradisjoner er det vanlig å be om eller krene mellom menneskers bønner til Gud gjennom Kristus og, i noen tradisjoner, be om den hellige eller engle- eller helgeners forbønnsbistand. Mange protestantiske retninger legger vekt på direkte tilnærming til Gud gjennom Jesus, men forbønn som fellesskapets eller spesifikke anmodninger er fortsatt vanlig i liturgi og bønnepraksis.

I moderne tid forekommer forbønn også i økumeniske sammenhenger, bønnegrupper og digitale fellesskap, der man ber for behov i samfunnet, forfyllelse av krisesituasjoner eller for enkeltpersoner og grupper som trenger støtte. Forbønn regnes som en sentral del av fellesskapets åndelige liv i mange kristne miljøer.