forbedringspunkter

Forbedringspunkter er spesifikke elementer identifisert som behov for forbedring innen en aktivitet, en organisasjon eller en persons ytelse. Begrepet er en sammensetning av forbedring og punkt, og brukes i norske sammenhenger som medarbeiderevalueringer, kvalitetsstyring og prosjektutvikling for å peke ut konkrete områder der resultater ikke møter ønskede standarder.

I praksis kommer forbedringspunkter ofte fra evalueringsdata, tilbakemeldinger, revisjoner eller retrospektiver. De skiller seg ut ved å være konkrete, målbare og handlingsorienterte. Prosessen inkluderer innsamling av innspill, analyse av avvik, prioritering av punkter, tildeling av ansvarlige og tidsfrister, samt gjennomføring av tiltak og oppfølging av progresjon.

Vanlige metoder som brukes i arbeidet med forbedringspunkter inkluderer årsaksanalyse, PDCA-sirkelen, Ishikawa-diagrammer og SMART-mål. Forbedringspunkter kan rette seg mot ferdigheter, prosesser, verktøy, styring eller kommunikasjon, og de kan få betydning i både produksjon, service og administrativ virksomhet.

Fordeler ved å arbeide systematisk med forbedringspunkter omfatter klarere fokus på utviklingsbehov, større ansvarlighet, kortere forbedringssløyfer og en kultur for kontinuerlig forbedring. Ulemper kan være risiko for demotivasjon hvis tilbakemeldingen oppleves som negativ eller urettferdig, eller hvis prosessen blir for byrdefull. Viktige vellykkede forhold inkluderer konstruktiv kommunikasjon, psykologisk trygghet og ledelsesstøtte.

I praksis henger forbedringspunkter sammen med kvalitetsstyring og Kaizen og kan være en del av medarbeider- og prosjektvurderinger samt post-mortem-analyser. See also: kontinuerlig forbedring, prestasjonsvurdering, kvalitetskontroll.