folkerapportering

Folkerapportering refererer til praksisen der medlemmer av offentligheten bidrar med rapporter, bilder, videoer eller annen informasjon om hendelser til nyhetsorganisasjoner eller offentlige myndigheter, ofte gjennom mobiltelefoner, apper og sosiale medier. Slike bidrag kan supplere tradisjonell journalistikk ved å gi rask dekning og lokalt perspektiv.

I praksis mottas innhold via redaksjonelle portaler, bruk av hashtag-kampanjer og direkte innspill fra publikum. Innholdet kan omfatte tekster, fotografier, video og sanntidsoppdateringer, ofte med geolokalisering og tidsstempel. Bidragene underlegges vanligvis en redaksjonell vurdering, og kan brukes som kilde eller som dokumentasjon i større dekning.

Verifisering og kildekritikk er sentralt. Redaksjoner prøver å bekrefte opplysninger gjennom multiple kilder, kontekstualisere innhold og gjennomføre faktasjekk før publisering. Utfordringer inkluderer feilinformasjon, misbruk av bilder, manglende kontekst og identifikasjon av kilder. Personvern, opphavsrett og sikkerhet er også viktige hensyn ved behandling av folkerapportering.

Fordeler inkluderer bredere geografisk dekning, rask innsats ved kriser og større innblikk i lokale forhold. Ulemper omfatter risiko for feil, bias og etiske spørsmål knyttet til privatliv og frivillighet. For nyhetsorganisasjoner innebærer folkerapportering ofte nye arbeidsprosesser og verktøy for mottak, verifisering og integrasjon av brukerinnhold i rapporteringen.

Se også: borgerjournalistikk, folkejournalistikk, crowd-sourcing i media.