fluorescerende

Fluorescerende beskriver stoffer eller materialer som absorberer energi fra elektromagnetisk stråling, ofte UV- eller blått lys, og straks avgir lys ved en lengre bølgelengde. Fenomenet kalles fluorescence. Emisjonen skjer vanligvis raskt og opphører nesten når eksitasjonen opphører, med livstider i nanosekunder. Fluorescens oppstår når elektroner blir excitert til et høyere energinivå og vender tilbake til grunntilstanden gjennom en singlet tilstand, og avgir fotoner med lavere energi enn de som ble absorbert (Stokes-skift).

Materialer som fluorescerer deles vanligvis inn i organiske fluoroforer og uorganiske fluoroforer. Organiske fluoroforer inkluderer forbindelser som fluorescein, rhodamin og coumariner, ofte bundet i løsninger, polymerer eller biomolekyler. Uorganiske fluoroforer omfatter materialer som kvanteprikker (quantum dots) og enkelte mineralbaserte dopede materialer, inkludert zinksulfidbaserte fosforer og andre jordartsdopede materialer. Egenskapene varierer mellom absorpsjon og emisjon, kvantutbytte og reaksjon på miljøet omkring dem.

Anvendelser av fluorescerende materialer omfatter biomedisin og vitenskapelig forskning, sikkerhets- og merkingsprodukter som fluorescerende blekk og skilter, samt dekor og reklame. I belysning brukes ofte fosforbaserte fluorescerende materialer i hvit LED-teknologi ved å omforme blått LED-lys til bredt spekter og hvitt lys.

Miljø- og sikkerhetsaspekter: Enkelte fluoroforer er giftige eller miljøskadelige, og avfall må håndteres riktig. Videre kan eksponering for UV- eller blått lys være skadelig for hud og øyne.