filtreringer

Filtrering er en prosess der en væske eller gass passerer gjennom et porøst medium eller en barriere for å fjerne partikler, dråper eller oppløste forbindelser. Formålet er å skille ønskede komponenter fra uønskede eller å tilpasse midlene for videre behandling. Filtrering skjer gjennom mekaniske, kjemiske eller biologiske mekanismer og kan være enten eller hovedsakelig avhengig av partikkelstørrelse eller kjemisk egenskap.

Filtrering deles ofte inn i dybdefiltrering og overflatefiltrering. Dybdefiltrering fanger forurensninger i et tykkere filtreringslag, mens overflatefiltrering avgrenser pr. flate av et semipermeabelt medium. Membranfiltrering er en vanlig form, der membraner separerer partikler etter størrelse ved ulike trykkforhold. Innen membranfiltrering finnes mikro-, ultra-, nanofiltrering og omvendt osmosis, som dekker et bredt spekter av partikkelstørrelser og oppnåelig separasjon.

Medier og utstyr varierer etter bruksområde. Vanlige mekaniske filtermedium inkluderer grus, sand og andre fyllematerialer i vannverk, samt papir, glassfiber og syntetiske materialer i industrielle filter. Absorberende filtre som aktivt karbon brukes for å fjerne lukt og enkelte kjemikalier. I membranbaserte systemer benyttes kompakte eller modulære enheter som kan integreres i vann-, drikkevare-, farmasøytisk- og prosessindustri, samt luftfiltreringssystemer som HEPA.

Ytelse måles ofte i partikkel- eller molekylstørrelse som fjernes, flyt og trykkfall, samt motstand og vedlikeholdskrav som for eksempel rengjøring eller beskyttelsestiltak mot tilstopping. Innen data og signalbehandling brukes filtrering også for å fjerne støy, for eksempel lavpass- eller Kalman-filtre.

Filtrering er dermed en bred metode for separasjon som brukes i mange sektorer for å forbedre produktkvalitet, helse og miljø.