fettmåling

Fettmåling refererer til estimat av kroppsfettinnhold eller fettprosent hos mennesker. Begrepet kan uttrykkes som fettprosent av total kroppsvekt, eller som fettmasse i kilo. Fettet består av essensielt fett som er nødvendig for fysiologiske funksjoner, samt lagret fett som fungerer som energireserve. Forskjeller mellom individer skyldes kjønn, alder, genetikk, livsstil og helsetilstand, og kan ha ulike helse- og prestasjonsmessige implikasjoner.

Skinnfoldmåling med kaliper er en vanlig feltmetode som måler hudfoldtykkelse på utvalgte steder, ofte triceps, biceps, subscapular og iliac crest. Ved hjelp av ekvivalensformler oversettes tykkelsen til en anslått fettprosent. Nøyaktigheten avhenger av utøverens kompetanse, målesteder, personens fettfordeling og hydrering.

Bioelektrisk impedansanalyse (BIA) bruker en lav, rask elektrisk strøm som passerer gjennom kroppen. Basert på ledningsevne estimeres fettfri masse og fettmasse. Hydrering, måltidstatus og kroppssammensetning påvirker resultatene, så BIA er best egnet for å observere trender over tid fremfor å angi presis fettprosent.

Avanserte bildemetoder inkluderer DEXA (DXA), hydrostatisk veiing og luftskjellmåling (Bod Pod). DEXA gir detaljert fordeling mellom fett, lean og benmasse og kan indikere visceralt fett, men er dyrere og mindre tilgjengelig. Ultrasonografi, MR eller CT kan gi regional fettinformasjon, men kommer med kostnader og, i noen tilfeller, stråling.

Anvendelser inkluderer idretts- og treningsfysiologi, klinisk ernæring og vektkontroll. Resultatene bør alltid tolkes i lys av metodevalg, populasjonsledige referanser og individets helsetilstand.