feilstrømmen

Feilstrømmen er den strømmen som i en elektrisk installasjon flyter under forhold som ikke er tiltenkte belastninger, for eksempel ved isolasjonsfeil, fuktighet eller skadet utstyr. Den vanligste typen feilstrøm er jordfeil, der strømmen finner en uønsket bane til jord. En annen viktig kategori er kortslutning, som kan være fase-til-fase eller fase-til-nøytral og ofte gir svært høy strøm i kortslutningsøyeblikket.

Årsakene til feilstrøm er ofte relatert til dårlige eller skadde kabler, fuktighet, forringet isolasjon eller feil i elektrisk utstyr og installasjonen. Feilstrøm kan oppstå plutselig og variere i størrelse avhengig av nettilkoblingen og feilstedet. Risikoen med feilstrøm omfatter potensielt elektrisk støt, brann og skade på utstyr, derfor er det viktig med rask gjenkjenning og utkobling.

Beskyttelse mot feilstrøm skjer gjennom ulike vern og kontrollsystemer. Jordfeilbrytere (jordfeilbryter, RCD/RCBO) oppdager lekkasjer mellom ledere og jord og kutter strømmen når lekkasjen overstiger en fastsatt terskel, ofte rundt 30 mA i boliger. Overstrømsvern og sikringer beskytter også mot overbelastning og kortslutninger. I Norge regulerer NEK 400 og tilhørende standarder installasjoner og krav til vern mot feilstrøm, jordingssystemer og dimensjonering av ledere og vern.

Måling og beregning av feilstrøm avhenger av nettets og feilstedets impedans. I praksis brukes kortslutningsberegninger for å dimensjonere ledere, vern og beskyttelsesutstyr slik at utkobling skjer trygt og raskt ved feil.