fargenøyaktighet

Fargenøyaktighet refererer til hvor nøyaktig et system eller et bilde gjengir de faktiske fargene som er ment å vises, målt mot en standardreferanse. Innenfor digital visning, trykking og medier beskriver den hvor tett en enhet eller prosess samsvarer med et definert fargesystem eller referanseprøve.

Fargehåndtering brukes for å sikre konsistens på tvers av enheter. Viktige begreper er fargerom (for eksempel sRGB, Adobe RGB, DCI-P3), hvitpunkt (for eksempel D65) og gamma. Kvalitetsvurdering krever at målingen og visningen skjer under kontrollerte lysforhold, fordi belysning sterkt påvirker opplevelsen av farger.

Fargeforskjeller måles ofte med Delta E, der lavere tall betyr mindre avvik fra referansen. Standard observer og konverteringer mellom CIE XYZ/CIELAB brukes som referanser for å beregne disse avvikene. Metamerisme, hvor farger ser like ut under ett lysforhold men ikke et annet, er en vanlig utfordring i fargenøyaktighetsarbeid.

Praktisk arbeidsflyt inkluderer kalibrering og profilering av skjermer og projektorer, soft proofing og bruk av riktig skriverprofil og papir for trykk. Måleutstyr som fargemålere (kolorimetre) eller spektralfotometere kan brukes til å dokumentere og justere fargenøyaktigheten, og til å verifisere at profiler følger referansene.

Fargenøyaktighet er viktig i fotografi, grafisk design, trykk og medisinsk bildediagnostikk. Forbedring innebærer regelmessig kalibrering, styrt lys, konsekvent arbeidsflyt og dokumentasjon av profiler og referanser.