fallløftesystemer

Fallløftesystemer refererer til sett av utstyr og prosedyrer som har som mål å forhindre fall fra høyder eller å stoppe et fall som har inntruffet. De brukes i bygg og anlegg, vedlikeholdsarbeid i industrien, offshore installasjoner, vindkraftanlegg og takarbeid, der arbeid i høyden utgjør en risiko for personskade.

Et typisk system består av forankringspunkter, en fallsikringssele, en kobling eller line og en energidempende enhet eller selvopphengende livline, samt karabiner og koblinger. Passive beskyttelsessystemer som rekkverk, sikkerhetsnetting og andre fallsikrende barrierer er ofte en del av helheten.

Bruk av fallløftesystemer krever risikovurdering, valg av riktig utstyr, riktig montering og bruk, og opplæring i bruk og vedlikehold. Før hver jobb skal utstyret inspiseres for slitasje, skader og korrosjon; feil eller utløpt sertifisering tilsier at det ikke skal brukes. Ulike typer systemer håndterer arrestasjon av fall (fall arrest) eller fallbeskyttelse (fall restraint), og noen brukes til arbeidsposisjonering.

Plan for redning og beredskap er ofte nødvendig, siden rask redning etter at et fall har inntruffet er kritisk. Utstyr skal vedlikeholdes og periodiske kontroller utføres av kvalifisert person, og defekt utstyr må kastes.

Fallløftesystemer må være i samsvar med gjeldende standarder og nasjonale regler. I Europa og mange land refererer man til EN-standardene for fallsikringsutstyr og komponenter. Det er viktig at komponentene er kompatible og at brukeren får opplæring i riktig bruk og begrensninger av systemet.