evidensstyrken

Evidensstyrken refererer til graden av tillit man har til konklusjoner basert på tilgjengelig evidens. Begrepet brukes i evidensbasert medisin, kliniske retningslinjer og politikkvurderinger for å beskrive hvor sterk eller pålitelig en påstand er.

I praksis vurderes evidensstyrken ofte gjennom rammeverk som GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). Dette skiller mellom kvaliteten på evidensen (høy, moderat, lav, svært lav) og styrken på anbefalingen (sterk eller svak/tilbakeholden). Høy evidens betyr at vi i stor grad stoler på estimatet; lav evidens betyr at estimatet kan endres med fremtidig forskning.

Faktorer som påvirker evidensstyrken inkluderer risiko for bias i studiene, konsistens av funnene, relevans for det kliniske spørsmål, presisjon i estimatene, publikasjonsbias og i hvilken grad funnene er direkte overførbare til den aktuelle konteksten.

Metodisk innebærer vurderingen systematiske litteraturgjennomganger og metaanalyser, samt risikovurderingsverktøy som RoB 2 eller ROBINS-I i vurdering av bias. GRADE tillater ned- eller oppgradere evidensen basert på disse faktorene.

Bruksområder inkluderer utvikling av kliniske retningslinjer, helseøkonomiske vurderinger og politikkutforming. En tydelig angivelse av evidensstyrken hjelper beslutningstakere å vurdere hvor robust en anbefaling er, og hvor behov det er for ytterligere forskning.

Begrensninger inkluderer subjektivitet i vurderinger og at evidensstyrken ikke er et mål på effektstørrelse, men på tillit til effektestimater og relevans.