evalueringsprosess

Evalueringsprosess betegner en systematisk og dokumentert vurdering av et program, prosjekt eller aktivitet med sikte på å vurdere relevans, effekt, effektivitet, bærekraft og konsekvenser. Hensikten er å skaffe kunnskapsgrunnlag for beslutninger, forbedringer og læring. En evalueringsprosess følger vanligvis flere faser: oppstart og planlegging, inkludert fastsetting av mål, spørsmål og kriterier; design av evalueringsplanen og valg av metoder; datainnsamling og analyse; rapportering av funn og anbefalinger; og til slutt oppfølging eller implementering av forbedringer. Prosessen er ofte iterativ og inkluderer involvering av interessenter for å sikre relevans og legitimitet.

Det finnes ulike typer evaluering. Formativ evaluering er rettet mot forbedring underveis i utviklingen, mens summativ evaluering vurderer resultater etter at en ordning eller aktivitet er gjennomført. Noen evalueringer fokuserer på prosessevaluering (hvordan arbeidet blir gjort), andre på resultatevaluering (utkomster og effekter), eller på effekt og bærekraft.

Metodene som brukes i evalueringsprosessen kombinerer ofte kvalitative og kvantitative tilnærminger og vektlegger triangulering for å styrke troverdigheten. Data kan komme fra dokumentasjon, spørreundersøkelser, intervjuer, fokusgrupper, observasjoner eller registre. Etiske hensyn er sentrale, inkludert informert samtykke, konfidensialitet og databeskyttelse.

Resultatene presenteres i rapporter og presentasjoner, ofte med anbefalinger og prioritering av tiltak. Evalueringsprosessen brukes i offentlig sektor, næringslivet, utdanning og frivillige organisasjoner for å sikre måloppnåelse, ressursbruk og kontinuerlig forbedring.