ernæringsoppfølging

Ernæringsoppfølging er en systematisk tilnærming for å identifisere og adressere risiko for underernæring og utilstrekkelig ernæring hos enkeltpersoner eller grupper. Den omfatter kartlegging, planlegging av tiltak og kontinuerlig oppfølging med mål om bedre ernæringsstatus, funksjon og livskvalitet. Den finner sted i sykehus, primærhelsetjenester, hjemmebasert omsorg og langtidspleie.

Prosessen starter ofte med risikoskanning ved hjelp av verktøy som MUST eller NRS-2002, etterfulgt av en grundig vurdering av ernæringsstatus (vekt, høyde, vektutvikling, matinntak, apetitt, behov for tilskudd, biokjemi). Basert på vurderingen settes ernæringsdiagnose og konkrete mål. Tiltak utformes som individuelle planer som inkluderer kostholdsendringer, energitett kost, tilskudd eller enteral/parenteral ernæring ved behov. Oppfølging innebærer regelmessig monitorering, dokumentasjon og justering av planen.

Et tverrfaglig team—leger, ernæringsfysiolog, sykepleier og annet helsepersonell—ansvarliggjør oppfølgingen. Hovedmålene er å forebygge og behandle underernæring, redusere komplikasjoner og forbedre funksjonsevne og livskvalitet. Ernæringsoppfølging er spesielt viktig for eldre, personer med kroniske sykdommer, kreft og i postoperativ rehabilitering.

Praksis støttes av nasjonale og lokale retningslinjer og verktøy for screening og vurdering. Dokumentasjon og personvern er sentralt, og oppfølging må tilpasses kulturelle preferanser og ressurser. Utfordringer inkluderer ressursmangel, koordinering mellom nivåer og pasientadhesjon.