enhetstest

Enhetstest, eller enhetstesting, er en programvaretestmetode som fokuserer på å verifisere at individuelle komponenter fungerer som forventet. Enhet betyr ofte en funksjon, metode eller en liten modul innenfor en applikasjon. Testene kjøres vanligvis automatisk og i isolasjon fra resten av systemet, slik at feil i en enhet ikke påvirker andre deler av koden.

Formål og egenskaper: Enhetstester bekrefter riktig atferd hos små kodeenheter og bidrar til raskere feiloppdagelse og lettere vedlikehold. De fungerer som dokumentasjon av forventet adferd og gir trygghet ved refaktorering og endringer. Kravene inkluderer ofte at tester er deterministiske, raske å kjøre og isolert fra eksterne avhengigheter.

Tilnærming og teknikker: Tester utføres i isolasjon ved å bruke mocks, stubs eller fakes for å erstatte eksterne avhengigheter. Tester bør være små og ha klare innganger og forventet utgang. En god praksis er å følge en tydelig teststruktur: setup (forberedelser), utfør (kall enhetens funksjon), verifiser (assert) og teardown (opprydding).

Verktøy og rammeverk: Mange språk har egne rammeverk for enhetstesting. Eksempler inkluderer JUnit for Java, NUnit/xUnit for .NET, pytest eller unittest for Python, og Jest eller Mocha for JavaScript. Rammeverkene gir støtte for assertions, kjøring av tester og rapportering.

Forhold til andre tester: Enhetstesting plasseres ofte i bunnen av testpyramiden og kompletteres av integrasjonstester og ende-til-ende tester. Enhetstester fokuserer på isolerte enheter, mens andre tester vurderer samspill mellom komponenter og hele systemet. Fordeler inkluderer rask tilbakemelding og bedre feilsøking; utfordringer kan være vedlikeholdskostnader hvis tester blir tett knyttet til implementasjonen.