elektronsjømodellen

Elektronsjømodellen er en forenklet beskrivelse av metallbinding som brukes til å forklare egenskaper hos metaller. I modellen frigjøres valenselektroner fra individuelle atomer og danner en felles, delokaliserte elektron-sjø som omgir et fast krystalgitter av positive metallioner.

Den delokaliserte elektron-sjøen gjør at elektroner kan bevege seg fritt gjennom metallstrukturen. Dette gir metaller god elektrisk ledning og termisk ledning, samt mekaniske egenskaper som formbarhet og duktilitet. Metallet reflekterer lys fordi elektronsjøen kan absorbere og avgi energi i overflaten, noe som gir metaller deres gjenkjennelige skinnende utseende.

Modellen er imidlertid en forenklet fremstilling og har begrensninger. Den fanger ikke alle detaljer om bindinger i metaller eller forskjeller mellom ulike krystallstrukturer og legeringer. Den tar heller ikke fullt ut hensyn til magnetiske effekter og nyanser i elektroners oppførsel som kan oppstå i spesifikke materialer. For en mer presis beskrivelse brukes kvantemekanisk båndteori og modeller som beskriver elektroner som et avgrenset eller nesten fritt elektron-sky.

I dag anses elektronsjømodellen som en innledende, pedagogisk modell i skolekjemi og fysikk. Den gir en intuitiv forståelse av hvorfor metaller leder strøm og hvordan deres mekaniske egenskaper samtidig kan være til stede i et fast stoff.