elektrokromiske

Elektrokromisme er et fenomen der et materiale endrer optiske egenskaper, særlig transmittans og fargeintensitet, som respons på elektrisk spenning. Endringen er vanligvis reversibel og kan opprettholdes uten kontinuerlig strøm. Dette muliggjør kontroll av lysinnslipp og varme i sanntid og har gjort elektrokromiske materialer interessante for bygg, bilindustri og optikk.

Hos elektrokromiske materialer skjer endringer i elektronfordeling og absorpsjon ved innføring eller uttak av små ioner (for eksempel H+, Li+, Na+) sammen med elektroner. Materialene inkluderer wolframoksid (WO3), andre metalloksider, konduktive polymerer som polyanilin og PEDOT, samt komplekser som Prussian blue. Utførelsen skjer ofte i et tynt film-lag mellom to elektroder og en elektrolytt som tillater ioner å migrere.

En typisk elektrokrom enhet består av et elektrokromlag, en elektrolytt og to elektroder, ofte på et glass- eller plastsubstrat. Når spenning påføres, migrerer ioner inn i eller ut av elektrokromlaget og endrer dets absorpsjonsspekter, noe som gir en synlig fargeendring. Retur til opprinnelig tilstand krever tilsvarende reversjon av prosessen.

Applikasjoner inkluderer smarte vinduer og fasadeglas som justerer lysgjennomslipp og varmetilgang, bilspeil med automatisk dimming, samt enkelte elektroniske displays og optiske skjermer under spesifikke forhold.

Fordeler inkluderer redusert energibehov for oppvarming og kjøling ved å kontrollere solinnslipp, og lavt standby-forbruk. Begrensninger omfatter treg responstid (sekunder til minutter), begrenset fargespekter og utfordringer knyttet til levetid, fuktighet og produksjonskostnader. Forskning går mot fleksible substrater, solid elektrolytter og bredere fargeutvalg.