fargespekter

Fargespekteret, eller det synlige spekteret, er rekke av farger som mennesker kan oppfatte når lys deles opp i separate bølgelengder. Det er en del av det bredere elektromagnetiske spekteret og omfatter omtrent 380 til 750 nanometer i bølgelengde. Hvitt lys, som sollys, består av mange bølgelengder; når det passerer gjennom et prisme eller en diffraksjonselement, deles det opp i et kontinuerlig spekter fra rødt til fiolett.

Det synlige spekteret viser vanligvis fargene rødt, oransje, gult, grønt, blått og fiolett. I historiske og pedagogiske sammenhenger nevnes også indigo, men i moderne bruk omtales ofte seks farger. Mange opplevelser av farger er imidlertid blandinger av ulike bølgelengder eller resultat av hvordan øyet tolker lys.

Tilnærmede bølgelengdeområder er: rødt 620–750 nm, oransje 590–620 nm, gult 570–590 nm, grønt 495–570 nm, blått 450–495 nm og fiolett 380–450 nm. Disse intervallene er veiledende og kan variere mellom kilder.

Persepsjon av farger avhenger av øyets tapper og nevral behandling. Ved lysmengder er det vanlig å skille mellom additiv fargeblanding (lys) og subtraktiv fargeblanding (pigmenter). Additivt er primærfargene rødt, grønt og blått; subtraktivt er ofte cyan, magenta og gul. Mengden av fargeoppfattelse påvirkes av lyskilde og omgivelsene.

Fargespekteret brukes i vitenskap, teknologi og kunst. Det ligger til grunn for spektroskopi og fargemåling, og for forståelse av fargesystemer og fargerom som sRGB og CIELAB. Fenomenet metameri viser at ulike spekter eller blandinger kan oppfattes som samme farge under visse lysforhold.