ekvivalentspunkt

Ekvivalenspunktet i en titrering er det punktet hvor tilført titrant tilsvarer den kjemiske mengden analyten i prøven i samsvar med reaksjonens støkiometri. Med andre ord har analyt og titrant reagert i henhold til den balanserte ligningen, og forholdet mellom stoffmengdene er oppfylt. Ekvivalenspunktet forekommer i alle typer titreringsreaksjoner, som syre–base, redoks, og komplekjonsding eller utfelling, og betegner det teoretiske punktet der reaksjonen er fullstendig.

I syre–base-titreringer vil pH ved ekvivalenspunktet avhenge av styrkene til syrer og baser som deltar. Sterke syrer og sterke baser gir ofte et ekvivalenspunkts-pH rundt 7 ved 25 °C. En svak syre titrert mot en sterk base gir vanligvis et basisk ekvivalenspunkt (pH over 7), mens en sterk syre mot en svak base gir et surt ekvivalenspunkt (pH under 7). Ved andre kombinasjoner kan pH også ligge nærmere eller lengre fra 7 avhengig av hydrolyse og konjugatets styrke.

Ekvivalenspunktet blir ofte funnet i den bratte delen av kurven som viser pH mot tilført titrant, og kan også bestemmes instrumental via derivatet dpH/dV eller ved måling av emf i redoks-titreringer. Endepunktet, som ofte observeres med en indikator, kan avvike noe fra ekvivalenspunktsverdien, derfor velges indikator og målemetode med hensyn til ønsket nøyaktighet.

Bruksområder inkluderer bestemmelse av konsentrasjonen av en ukjent løsning, kalibrering av standardløsninger og kvalitetskontroll i kjemiske analyser. Viktige hensyn er at reaksjonen er fullstendig, indikatorvalg, temperatur og aktivitet i løsningen.